InfoHub Logo

Dıhan Ábilev 1907 jyly 26 jeltoqsanda Pavlodar oblysynyń Baıanaýyl aýdanyndaǵy Moıyldybulaqta dúnıege keldi. Jetijyldyq bastaýysh mektepti bitirgen. 1934-1937 jyldary Semeı aýylsharýashylyq tehnıkýmyn, Almatydaǵy jýrnalıser ınstıtýtyn bitirgen. Jas kezinen árnársege zerek bolyp, óz betimen hat tanýǵa talpynǵan aqyn. Dıhan Ábilev týǵan aýylynda, Qyzyljar, Qaraǵandy, Almaty qalalaryndaǵy mádenı-aǵartýshylyq mekemelerinde, gazet basqarmalarynda, Jazýshylar odaǵynda qyzmet atqardy.

Jazýshynyń alǵashqy óleńi «Qyzyl áskerge» atty 1925 jyly Semeıdegi «Qazaq tili» gazetinde jarıalandy. Dıhan Ábilevtiń kóptegen óleńderi men maqalalary respýblıkalyq gazet-jýrnaldarynda jarıalanyp otyrdy. 1931 jyldary Baıanaýylda «Lenın týy» gazetinde jaýapty hatshy qyzmet atqardy.

Soǵys aldynda Dıhan Ábilevtiń aty aqyn retinde ataǵy shyǵady. 1937 jyly aqynnyń alǵashqy «Qýat» atty óleńi shyǵady. 1938 jyly «Shalqyma» poemasy jarıalanady, onda jetim balanyń ashshy taǵdyryn romantıkalyq boıaýmen sýrettegen.

1939 jyly Dıhan Ábilev Abaı atyndaǵy qazaq pedagogıkalyq ınstıtýtynyń aspırantýrasyna túsedi jáne sol mekemeden soǵysqa attanady.

Aqyn - jaýynger Dıhan Ábilev Uly Otan soǵysynyń jyldarynan ótedi. Soǵys kezinde shyǵarǵan óleńderi bizdiń halyqtyń qıyn-qystaý jyldaryndaǵy patrıottyq shyǵarmalardyń túp nusqalyq úlgisi bolady. «Moskva túbinde», «Maıdanbek», «Azıa shyndary», «Qazaq qyzy», «Súıiktim týraly jyr» jáne basqadaı onyń óleńderi maıdan gazetterinde basyldy.

Osy jyldary aqyn shyǵarmashylyǵynda ásirese «Maıdanbek» poemasy erekshelenedi. Bul shyǵarmada burynǵy dala shopanynyń qatardaǵy jaýynger-qazaqqa aınalýyndaǵy shabytty-jolyndy isteri beınelengen.

Soǵystan keıingi jyldarda úlken shyǵarmashylyq tabyspen jazylǵan «Sholpan», «Tasqulaq», «Darıǵa», «Mahabbat taǵdyry» poemalaryn ataýǵa bolady. 1951 jyly «Altaı áýenderi» kitaby jaryq kórdi. Keıinnen ol osy taqyrypta «Altaı júregi» romanyn jazdy, aqyn azamat soǵysy kezindegi Altaıda bolǵan úlken tarıhı oqıǵalardy poetıkalyq tilmen órbite bildi. Dıhan Ábilevtiń poetıkalyq shyǵarmalarynyń birqatary týǵan ólkesi - «Kishi Otanyna» arnalǵan: «Týǵan jerim-Baıan», «Týǵan Pavlodaryma sóz» atty óleńder. Aqyn esebinde 30-dan asa óleńder men poemalar jınaqtary bar.

1965 jyly Dıhan Ábilevtiń alǵashqy prozalyq shyǵarmasy «Aqyn armany» atty jaryqqa shyǵady, ol úsh kitapti kórkem shyǵarma.

Dıhan Ábilev - jazýshy, aqyn, dramatýrg, aýdarmashy. Onyń «Qarýlas dostar», «Maıra», «Birjan sal men aqyn Sara» pesalary jazylǵan. Qazaq tiline orys, túrik, armán, shetel ádebıetterin. D. Ábilevtiń shyǵarmalary kóptegen tilderine aýdaryldy.

D. Ábilev qazaq ádebıetin damytýǵa qosqan ómirine belsene qatysqany úshin Qazaq SSR joǵarǵy keńesi Prezıdıýmynyń jarlyǵymen oǵan «Qazaq SSR halyq jazýshysy» qurmetti ataǵy beriledi, «Eńbek Qyzyl Tý», «Qyzyl juldyz», «Parasat», «Halyq dostyǵy», 1-dárejeli Otan soǵysy, «Qurmet belgisi» ordenderimen marapatalǵan. 2001 jyly Pavlodar oblysy ákiminiń grant ıegeri boldy.

Shyǵarmalary: Tańdamaly óleńder. A., QMKÁB,1958; Shyǵarmalarynyń eki tomdyǵy A., «Jazýshy», 1977, 1984, Mahabbat qudireti. Roman. A., «Jazýshy», 1991; Melodıa vesny. Óleńder. A., «Jazýshy», 1993; Ótken kúnde belgi bar. Estelikter. A., «Jazýshy», 1997; Jolaýshy ómir. Óleńder. A., «Jazýshy», 2001.

---